Siri Holm Johansen

Samfunnskonomi

Askim Videregende Skole

Halvdagsprve i samfunnskonomi 1 kap 1-9

Hy vanskelighetsgrad 1) Det er mange land i Europa som er inne i en vanskelig periode og et eksempel p land som er truet av ekstremt hy gjeld og hy arbeidsledighet i dag, er Hellas. Hva kan Hellas gjre for bedre sin situasjon? Og hvilke konsekvenser gir den hye gjelden? Redning nr 1: De kan velge og ikke bruke Euro lenger: Hvis Hellas velger gjeninnfre sin gamle valuta drakme vil det selvflgelig pfre fordeler og ulemper. Fordeler - Hellas kan devaluere mot euro, dvs. de kan skrive ned verdien av nye drakmer. - I tillegg til lav rente kan Hellas unng flere upopulre nedskjringer i velferdsgoder. - Eksportindustrien deres kan komme til styrke konkurranseevnen. - Det blir billigere for oss dra p ferie til Hellas etter som turistinntektene ker og det blir flere arbeidsplasser i reiselivsnringen. Ulemper Det blir enda vanskeligere hndtere den store statsgjelden. Gjelden kan ke ekstremt mye mer. Greske banker m ta store utlnstap og p denne mten kan gjeldskrisen fre til en bankkrise. Det blir dyrere leve fordi prisene p importerte varer vil stige. Hellas kan bli kasta ut av EU.

Redning nr. 2: Hellas kan velge slette gjelden sin. Gjelden deres vokser og vokser, og i fjor var gjelden til Hellas p hele 330 milliarder euro, noe som tilsvarer ca. 2600 milliarder norske kroner. Uten ha en konomisk vekst vil ikke Hellas kunne betale tilbake kende renter og avdrag. Hvis Hellas kutter gjelden med 15-50 prosent vil det ta flge av disse fordelene og ulempene: Fordeler Landet vil komme til klare og betale renter og avdrag. De kan vente med flere innstramninger.

Siri Holm Johansen Ulemper -

Samfunnskonomi

Askim Videregende Skole

Det vil ta lengre til normalisere gresk konomi i kapitalmarkedene. Noen m jo til slutt betale Hellas sitt gjeldskutt og det vil derfor skape strre problemer enn det lser for EU.

Redning nr. 3: De kan innfre nye lnevilkr. Hellas fikk et kriseln p ca. 110 milliarder euro for ett r siden, men dette har ikke vist nskelige resultater. De kan forhandle med EU om endre lnevilkrene p kriselnet. P denne mten oppstr det fordeler og ulemper: Fordeler Hellas fr litt tid til minske gjelden og stabilisere konomien. De kan f lengre tid p seg til betale gjelden, renten kan settes ned eller s kan landet f utsettelse med betale renter og avdrag.

Ulemper Gjeldsbyrden vil ke. Det kommer til bli krav om flere innstramninger og nye skattekninger sosial uro. Landet vil bli stengt ute fra de internasjonale finansmarkedene over en enda lengre periode. Det vil ta enda lengre tid normalisere gresk konomi.

Redning nr. 4: Eurolandene kan gi Hellas et nytt kriseln. Hellas m betale en rente p 25 % for torige statsln. Landet er ikke i stand til betale ned dette. Ved gi et nytt kriseln til Hellas vil det pfre disse fordelene og ulempene: Fordeler Det vil komme til oppfylle internasjonale lneforpliktelser. Hellas fr bedre tid til foreta nye tilpasninger i sin konomi.

Ulemper EU kommer kanskje til stille strengere vilkr for nye ln. For eksempel ved innfre flere utgiftskutt i statsbudsjettet og mer privatisering i statseiendommer. Private lngivere m frst si seg enig i en plan for redusere gjelden. Hvis ikke dette skjer burde det ikke vre aktuelt med nye ln.

Hellas kan ogs bedre situasjonen via solenergi. P denne mten kan Hellas trekke til seg 20 milliarder euro fra utenlandske investorer. 2

Siri Holm Johansen

Samfunnskonomi

Askim Videregende Skole

Dette var bare et eksempel p lsninger, fordeler og ulemper for et land i en slik situasjon. Et annet land som ogs er i denne krisen er for eksempel Italia. Italia har veldig mange av de samme problemene som Hellas har. Italia har en veldig tidlig pensjonsalder, noe som frer til at mye av pengene gr til dekke pensjonistenes behov. Med tanke p at det er mange i Italia som driver svart konomi, dvs. at de gjemmer vekk penger, vil sannsynligheten for at Italia gr konkurs vre mye mindre enn Hellas sin. Italia er ogs et langt rikere land og konomien fungerer bedre enn i Hellas. Ved kutte utgifter og ke skatteinntektene, for f betydelige overskudd p offentlige budsjetter, kan gjeldsnivet igjen bli stabilisert. En hy gjeld gir lav vekst fordi det frer med seg hye statsrenter som demper private investeringer og svekker vekstevnen til konomien. Hy gjeld og lav vekst gir hye renter. Det er store bekymringer om at statene ikke skal klare betale tilbake gjelden sin, og dette med god grunn. Det er en ond sirkel som det er vanskelig komme seg ut av. Mlet er jo skaffe seg lav og stabil inflasjon og stabilitet i produksjon og sysselsetting. For f til dette m du g veien om tre kanaler; ettersprselskanalen, valutakurskanalen og forventningskanalen. Nr styringsrenten (foliorenten) gr opp, setter bankene opp sine renter. Dette frer til at ettersprselen i konomien avtar. Arbeidsledigheten gr da opp, og det frer til lavere lnnsvekst. Lavere lnnsvekst og lavere samlet ettersprsel holder prisveksten, dvs. inflasjonen, nede.

2) Hvordan skal Norge kunne sikre kt vekst? De siste 30 rene har veksten i Norge vrt hyere enn i de fleste andre industriland, og vi ligger n helt i verdenstoppen nr det gjelder BNP per innbygger. Det er flere grunner til dette; vi har satset p sparing og investering og har dermed ftt tilfrt ny og bedre realkapital i form av nye fabrikker, nye maskiner, ny infrastruktur osv. Utdanningssystemet har sikret et godt kunnskapsniv i hele befolkningen. Markedskonomien har gjort snn at bedriftene alltid m forbedre seg p overleve konkurransen. Hovedgrunnen er at vi har hatt en god utnyttelse av olje- og gassressursene vre. Den har gitt oss svrt hye inntekter. Oljevirksomheten har ogs frt til utvikling av lnnsomme arbeidsplasser. For at Norge skal kunne sikre sin kte konomiske vekst m Sentralbanken, dvs. Norges Bank, klare holde seg til inflasjonsmlet p 2,5 prosent. For at Norge ikke skal g p en smell s m vi holde p lav og stabil inflasjon og stabilitet i produksjon og sysselsetting. Snn som det er i dag s har vi lav arbeidsledighet og hy inflasjon. Prisene vil komme til stige for hvert r og dette vil da kunne f flger. Ved se p Phillips-kurven kan vi se at det er en negativ sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon, der lav arbeidsledighet gir hy inflasjon og hy ledighet gir lav inflasjon. For at Norge ikke skal havne i den samme knipa som Tyskland i 1922, m det gjres noe. Mest sannsynlig vil vi ikke oppleve en hyperinflasjon fordi vi har nok kunnskap til vite hva som m gjres. 3

Siri Holm Johansen

Samfunnskonomi

Askim Videregende Skole

Kampen om arbeidskraften vil f bedriftene til ke lnningene raskere, slik at de hele tiden kan betale mer enn andre bedrifter. Inflasjonen blir dermed stadig hyere. Dette kan ikke pg over lengre tid. For forhindre at inflasjonen skal stige mer og mer, m Norges Bank stramme inn pengepolitikken. Det er fordi det ikke er mulig holde arbeidsledigheten lavere enn likevektsledigheten p lang sikt, selv om vi lar inflasjonen vre hy. Norges Bank kan ke renten, slik at det blir dyrere lne mer og mer lnnsomt spare Husholdningene vil redusere sitt forbruk og sine investeringer samlede ettersprselen faller bedriftene fr solgt mindre redusere sin bruk av arbeidskraft kt arbeidsledighet lnnsvekst og inflasjon avtar. Etter som vi er under en hykonjunktur kan myndighetene stramme inn gjennom en kontraktiv finanspolitikk. Kontraktiv finanspolitikk kan skje gjennom at myndighetene reduserer sitt kjp av varer og tjenester eller ved at skattene kes, slik at husholdningene reduserer sin ettersprsel etter varer og tjenester. Dermed reduseres den samlede ettersprselen. Det er ikke mulig holde ettersprselen oppe ved redusere inflasjonen fordi nr sentralbanken strammer inn pengepolitikken vil det si at de for eksempel hever renten og p den mten blir det dyrere for husholdningene spare og lne. Derfor vil ettersprselen g ned samtidig som inflasjonen vil g ned. Det holde inflasjonen nede vil si at man m gjre tiltak som ikke er til fordel for husholdningene. Derfor faller det seg ikke naturlig at ettersprselen vr vil ke nr vi fr mindre tilgang p penger.

Kilder: Pareto 1 Vg2 Samfunnskonomi Innlevering av Hellaskrisen Utdelte artikler http://www.ba.no/nyheter/article5795555.ece http://www.ssb.no/kt/ www.norges-bank.no